Følt nok RASERI mot Breivik?

6 Jan

Store ressurser er satt inn for å hjelpe overlevende og etterlatte etter 22. juli. Men har de velmenende psykologer riktig terapeutisk fokus? Ett og et halvt år etter overgrepene sliter fortsatt mange, og i et intervju med Adrian Pracon skinner det gjennom at terapien så langt har hatt begrenset nytte:

«Behandlingen er fortsatt i en fase hvor det er viktig å komme seg ut av mørket. Struktur, medisinering og samtaler er blitt en ny hverdag for meg. Det er ikke lagt vekt på opplevelsene jeg sliter med, men konsekvensene av posttraumatisk stressyndrom har vært en kraftig depresjon og angst som har tæret på en ellers normal psyke. Dette har gjort meg for sliten til å kunne fungere normalt. Men jeg venter fortsatt på en behandling hvor man går nærmere inn på det som burde vært tatt tak i for lenge siden, og som er selve roten til min negative profil, sier Pracon. Han sier selv han ikke har behov for mer sympati.» http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Jeg-er-sliten_-og-trenger-hjelp_-men-jeg-skal-ha-mitt-liv-tilbake-7083944.html

Jeg kjenner til kun ett tilfelle av kjernesunn reaksjon mot Breiviks udåd. Den
friske reaksjonen kom ikke fra en nordmann, men fra en nord-iraker – broren til en 19-åring som ble myrdet på Utøya. Under rettssaken kastet han en sko mot Breivik og ropte flere ganger: DRA TIL HELVETE!! DU DREPTE BROREN MIN!! MORDER!! For en psykolog er det interessant hvilke følelser dette friske raseriutbruddet vakte i det fortrykte publikum av ofre, etterlatte og bistandsadvokater: Frykt blant noen; gråt blant andre; og applaus blant en del foreldre. Hvilke reaksjoner uttrykker det terapeutiske problem? Og hvilken reaksjon er sunnest – mest terapeutisk transformerende?

«Qasim ble ført gråtende ut av retten etter å ha ropt […] Utbruddet skremte enkelte AUF-ere, men ble også møtt med spontan applaus og «bravo»-rop fra enkelte tilhørere i salen, deriblant foreldre som hadde mistet barna sine.  – Jeg har fått støtte fra både AUF-ere, etterlatte og journalister, i tillegg til vanlige folk, sier Qasim. […] Jeg var sikker på at jeg hadde gjort noe dumt, og at folk ville være sinte på meg. Derfor er jeg lettet over at folk i Norge har vist så stor forståelse for at det var en vanskelig situasjon, at jeg ikke klarte å kontrollere følelsene, sier han. Når det gjelder skokastingen så anger han ikke, men han vil samtidig oppfordre om at andre holder seg i skinnet.» http://www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/rettssaken/artikkel.php?artid=10061485

Ikke alle psykologer vil være enige i at det er sunt «å holde seg i skinnet» i terapirommet – tvert i mot: sinne kan være kuren. Den avdøde Harvardprofessor og Modum Bad-forsker Leigh McCullough hevdet at irritasjon/sinne/raseri har følgende nyttige funksjon: å bli aktivert av grenseoverskridelser og slik utgjøre den grensesettende kraft: «NEI! VEKK!» Dytt unna! McCullough mente at funksjonen til sinne er å aktivere sunne og grensesettende voldsimpulser og voldsfantasier: naturlig atferd rettet mot å uskadeliggjøre overgriperen. Den terapeutiske utfordring er at den sunne reaksjon (aggressivitet mot overgriperen) – etteropplevd trygt i terapirommet – kan være fortrengt gjennom traumatiske opplevelser og/eller sosialisering, f.eks. den sinnefobiske skandinaviske kultur. Slik fortrengning opprettholdes av frykt og/eller skam: «Ditt sinne er farlig/skammelig» (derav PTDSs angstsymptomer). Den hemmende angst/skam aktiverer ubevisste strategier for å unngå sinne, f.eks. er vanlige unnvikelsesstrategier selvbeherskelse, nummenhet, gråt og/eller depresjon. http://en.wikipedia.org/wiki/Leigh_McCullough

Atten måneder etter udåden må man spørre: Har norske psykologer gitt nødvendig hjelp for ofrene å komme i kontakt med det naturlige og terapeutiske raseri man må føle mot den aktuelle overgriper?

Advertisements

Korrupsjon

5 Jan

Korrupsjon: Viljen til å utnytte (enhver) mellommenneskelig relasjon der man er den sterke part, til å ta penger fra den andre.

Den korrupte lojalitet til egen (og familiens) lommebok er uforenelig med å danne lojalitet til institusjoner. Dette er Afrikas problem: korrupsjonskulturen innlært med morsmelken i afrikanernes sentralnervesystemer. Alle som tror korrupsjonskulturen i menneskers nervesystem er lett å forandre, er ignoranter. http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bistandssystemet-gar-ut-pa-dato-7083152.html

Kun så mye gull du kan bære

1 Jan

Ved å knytte passbilde til personnummer til kontonummer, så kan jeg «eie» deg.
Det vil si: Du må gjøre som jeg vil fordi jeg har fått deg til respektere min rett til å kunne avskjære deg fra livsnødvendigheter. Grunnlaget for denne ubegrensede menneskekontroll er gitt meg av jødenes Gud: Du skal ikke begjære din nestes eiendom (9. bud). Du skal heller ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste (10. bud). Og hvis du og din familie er i ferd med å dø av ressursmangel, så får dere bare gjøre det, for du skal ikke stjele (7. bud). Direkte fra Gud, via Moses og det jødiske folk til de amerikanske kapitalister og det korporative diktatur – de omskjærte befaler:
DU SKAL RESPEKTERE AT ANDRE EIER ALT – DU ER EN SLAVE.

Omtrent samtidig med at lov-Moses kom skitten ned fra ørkenfjellet, så gikk Sokrates rundt på Athens rene høyder, i samtale med Faidros:

Faidros: Slik skal det bli. Men la oss dra, siden varmen har dødd litt ut.

Sokrates: Skulle vi ikke ofre en bønn til gudene her før vi drar?

Faidros: Selvsagt.

Sokrates: Å kjære Pan og alle de andre gudene på dette sted, la meg være vakker innvendig. La alle mine eksterne eiendeler være i vennlig harmoni med det som er innvendig. Måtte jeg betrakte den vise mann rik. Når det gjelder gull, la meg ha så mye som en moderat mann kan løfte og bære med seg. Trenger vi noe mer, Faidrus? Jeg tror min bønn er nok for meg.

Faidros: Gjør det til min bønn også. Venner har alt sammen.

Sokrates: La oss dra.

Når de elektriske støt dør

31 Dec

Paradis – hva er det? På attenhundretallet skrev Arthur Schopenhauer at livet, viljen er smerte. Vi erkjenner den bare ikke, fordi livets smerte er konstant fra fosterstadium til dødsøyeblikk. I dag kan nevrovitenskapen bekrefte at Schopenhauer hadde rett. Menneskepsykens materielle basis er hjernen og ryggraden; sentralnervesystemet, det vil si: et system av nerver. Nerven, også kalt nervecellen/nevronet, er som andre kroppsceller, bortsett fra på ett viktig punkt: nervecellen kan generere sitt eget elektriske støt, aksjonspotensialet, som varer knapt et tusensdels sekund, har en spenning på hundre millivolt, og gjentar seg opptil hundre ganger i sekundet. Hver nervecelle er altså dømt til samme livslange skjebne: den er sin egen elektriske stol. Menneskehjernen er circa hundre milliarder nerveceller og menneskepsyken er smerte. Har du fått elektrisk støt? Vondt, ikke sant? Vel, hjernen din får hvert eneste sekund milliarder av el-sjokk/støt: så mange og så kontinuerlig at det for deg er normalt.

Når du dør, når cellene i kroppen din kreperer av oksygenmangel -, da slutter også nervecellene å støte seg selv. Denne opplevelsen – Å DØ – varer bare noen sekunder i klokketid, men for den psyke som er på vei ut av tiden må opplevelsen fortone seg som evig. Hvordan kjennes det når livssmerten for første gang letter? Å dø er bedre enn tusen jomfruelige heroinskudd, bedre enn en million orgasmer. Å dø er livets største opptur … Til himmels. Godt nyttår alle sammen.

https://sentertanken.wordpress.com/2012/12/14/det-naturvitenskapelige-hierarki/

Økonomiske sjamaner

26 Dec

Økonomiske eksperter spår alltid vekst, fordi optimisme skaper vekst. Økonomiske eksperter har som regel rett, fordi veksten er lang og svak mens fallet er sjeldent og stort. Og økonomiske eksperter har, når fallet kommer, alltid tilbakeskuende ekspertforklaringer.

Tilbakeskuende ekspertforklaringer av vekst og fall gis ikke bare for de lange konjunkturer, men også daglig: vi ser dem hver dag på TV2s børsnyheter, ved børsdagens slutt. Hvis Statoil har gått opp, da peker den høytidelige økonomiekspert på de faktorer som predikerte vekst, og han unnlater å nevne de faktorer som predikerte nedgang. Motsatt, hvis Statoil har gått ned da peker den høytidelige ekspert på de faktorer som predikerte nedgang, og han nevner ikke de faktorer som predikerte vekst.

Grunnen til at økonomieksperten ikke møter opp hver morgen i TV2 for FOROVERSKUENDE å peke på de faktorer som predikerer vekst (i gjentatte forsøk på å snakke opp børsen) er at publikum ville husket dette på ettermiddagen, og avlørt bløffen. Men når det gjelder de lange kontunkturer er de foroverskuende spådommer om vekst trygge, fordi folk ikke husker dem når nedgangen kommer. Hva spådde de «økonomiske eksperter» i desember 2006?

For eksempel: Geir Linløkken er cand.scient. i matematisk analyse og hevder han vet noe om investorpsykologi («kjøp på bunn og selg på topp»?). Den 28. desember 2012 tredde han hodet i linløkken og predikerte at følgende aksjer (m/kurser den 28.12.12) vil stige i 2013: Deep Sea Supply (9.9), Dolphin Group (6.9), Aker (212) og Opera (31.6). Den  prediksjonen skal vi huske. Jeg er dr.scient. i statistisk modellering, og klinisk psykolog, og tipper ganske enkelt det motsatte: De fire aksjer utgjør en tapsportefølje i 2013.
Om et år kårer vi vinneren.

http://e24.no/kommentarer/investtech-her-er-vinneraksjene-for-2013/20317074

Offentlige betalt av private?

23 Dec

I tider med høy arbeidsledighet, hvorfor ikke  utvide offentlig sektor? Det innøvde svaret er at privat sektor betaler for offentlig sektor. Men sannheten er at offentlig sektor finansieres av skatter og avgifter, og at disse like gjerne kan komme fra offentlig sektor. Offentlig ansatte er med på å finanisere offentlig sektor ved å betale skatt. Avgiftene som betales av private bedrifter som Statoil og Telenor ville også havnet i statskassen hvis Statoil og Telenor var helt offentlig eid. Og det er ikke slik at en privateid skole betaler for en offentlig eid skole, akkurat slik det ikke stemmer at læreren i det private betaler for lønna til læreren i det offentlige, mer enn motsatt. For at handelen (varebyttet) med utlandet skal være i balanse så er det viktig at vi eksporterer, men selv eksportbedriftene behøver ikke være private. F.eks. Statoil.

Argumentene for privat sektor er andre. Sektoren har vist seg mer egnet til å tilfredsstille skiftende etterspørsel. Når etterspørselen etter varer eller tjenester blir for lav (eller tilbyderne for mange), da går bedrifter konkurs, og arbeidstagere blir arbeidsledige. Og motsatt, når etterspørselen etter varer eller tjenester øker, da etableres nye bedrifter, og nye og gamle bedrifter ansetter flere arbeidstagere. Privat sektor er omstillingsdyktig fordi den aksepterer at arbeidstagere blir sagt opp.

Men når privat sektor slutter å ansette, og arbeidsledigheten blir høy, hvorfor ikke ansette disse i en ekspanderende offentlig sektor? Et illegitimt svar er at høy arbeidsledighet gjør folk desperate og driver ned lønnsnivået. Det legitime svaret er at det er lett å ekspandere offentlig sektor i dårlige tider, men ikke like lett i gode tider å redusere denne sektoren. Problemet synes å være stillingsvernet i offentlig sektor, samt å etablere riktig instans for å treffe beslutningene om hvor offentlig sektor skal øke gjennom nyansettelser, og hvor den skal minke gjennom oppsigelser. Fjern stillingsvernet, samt finn riktig instans for å beslutte omstillinger, og offentlig sektor begynner å ligne privat sektor.

Hvem bestemmer hvilke nye private bedrifter (med usikker skjebne) det skal satses på? Svaret er «vellykkede bedriftetablerere». Gjennom god inntjening akkumuleres en kapitalbase som kan brukes til å starte nye bedrifter. Motsatt, de eiere som aldri tjener penger og ofte går konkurs slutter fort å være eiere. Kapitalister har demonstrert evne til å flytte arbeidstagere dit de mest behøves.

En sammensmelting av privat og offentlig sektor synes å kreve to ting: En harmonisering av hvem som skal bestemme omstillinger, kapitalister og/eller folkevalgte politikere? Samt en harmonisering av stillingsvernet:

https://sentertanken.wordpress.com/2012/12/15/stillingsvernet-bor-svekkesstyrkes/

Jesu fødsel

20 Dec

Psykologen Bandura hevdet at mennesker aldri kan unndra seg modellæring. Enten vi ønsker det eller ikke blir vi formet av våre idoler – spørsmålet er hvem vi velger. Det ikoniske idolet i europeisk kulturarv er Marias sønn, Jesus. Bibelens kjernetekster er tre manus som beskriver en og samme historie: Matteus’ manus, Markus’ manus, og Lukas’ manus (i Johannes’ manus blir hovedkarakteren sinnsyk – han begynner å tro at han er Gud). Bibelen gir tre manus for modellæring. Ekte europeere bruker livet på å lære Jesuskarakteren i oppsetningen «Paradis på jord». Vanskeligere er det ikke.

Problemet i Norge er ikke de ekte muslimene. «Således sendte Gud Jesus, Marias sønn, og gav ham Evangeliet, og la i deres hjerter som følger ham mildhet og medfølelse.» (Koranen 57:27) Problemet i Norge er alle ateistene. God jul!

https://sentertanken.wordpress.com/2012/12/14/det-naturvitenskapelige-hierarki/